lørdag 26. september 2015

"I Hodet på en Gammel Dame" av Tordis Ørjasæter

Og det er akkurat der jeg har befunnet meg, i hodet til en gammel dame. Eller, rettere sagt - jeg følte vel egentlig at jeg satt og hørte på min gamle mormor fra dengang hun reflekterte over samfunnet og livet - dengang da og nå. Det ble en riktig trivelig opplevelse. I Ørjasæters hode fant jeg nemlig både en ro og en erkjennelse av at alder faktisk er mer enn bare et tall. Alderdommen er også en vekstperiode, et utviklingsstadium man jammen ikke skal kimse av. Samtidig er også alderdommen en balansegang mellom det å resignere og det å faktisk ikke gi opp.

For å referere Cicero i parateksten i boka:
"For meg har avfatningen av denne boken vært så gledelig at den ikke bare har utslettet alt ubehag ved alderdommen, men til og med gjort den hyggelig og innbydende."

Kanskje det er fordi jeg nettopp er blitt femti selv og er inne i et heftig renn av 50-årsdager som absolutt setter fokus på at jeg har kommet meg helskinnet gjennom ihvertfall halvparten av livet at jeg fant boka interessant. For det er den, men jeg tror kanskje man bør ha fått noen år på baken før boka har sin virkning? Jeg vet ikke. Jeg fikk plutselig lyst til å referere noen få kapitteloverskrifter fra boka og litt av deres innhold for å skissere hva denne boka egentlig inneholder.

  • Vi blir alle gamle, hvis vi lever lenge nok
    Hvordan hver periode i livet har sitt særpreg
  • Voksen - eldre - gammel?
    Hva ligger egentlig i disse begrepene? Hva insinuerer de og hvordan påvirker de oss
  • Mye er annerledes nå enn før
    Nei, dette er ikke et "alt var mye bedre før" kapittel...
  • Fra fattigdommens dager til velferdsstaten
    Et blikk på utviklingen av samfunnet vår
  • Fjernsynet og bøkene venter på oss
    Til forskjell fra fotturer i fjellet, utforske verden og være aktive på mange arenaer?
  • Våre formødre og forfedre
    Sies best med Kolbein Falkeid's ord: "Et menneskes røtter er en liten melankolsk sang på bunnen av hjertet"
  • Og saligheta var et bæssmorfang
    Hvordan barn og barnebarn kan være både til glede og sorg
  • Korte dager - endeløse netter
    Når alderen legger tungsinnet over den mest optimistiske
  • "Jeg skulle så gjerne ville forføre deg"
    ...sa Aksel Sandemose til forfatteren og vennen Margareta Strømstedt kort tid før han døde, "men jeg orker ikke". Om å få en kjæreste eller venn i voksen alder.
Tordis Ørjasæter
Bildekilde: lydbokforlaget.no
Med 32 kapittel fordelt på 154 sider berører forfatteren mange sider av livet, uten at hun graver seg for dypt ned i hvert emne hun tar opp. Dette gjør at boka blir lettlest og ikke kjedelig. Dette er ikke en eldre dame som henger seg opp i et tema for aldri å bli ferdig. Med sine 88 år har Tordis Ørjasæter et langt livs erfaring å øse fra. Innimellom korte fortellinger, tilbakeblikk, refleksjoner og kommentarer siterer hun nydelig fra flere av våre kjente og kjære forfattere og poeter. I flere avsnitt kommer hun også med noen gode råd til hvordan man kan håndtere en situasjon som kanskje ikke er så enkel. Som eksempelvis at man i alderdommen får uforholdsmessig mye tid alene.

Boka er, som det står bakpå, "boken for dem som er blitt gamle, men også for dem som er yngre og erkjenner at de selv skal bli gamle en gang." Det har jeg erkjent og følt spesielt sterkt på de siste par årene. Så er det jo opp til hver enkelt hvordan man møter alderdommen - i panisk stress for å holde seg evig ung, eller å akseptere livets realiteter og gjøre det beste ut av hver alder. Jeg vet hvor jeg har landet.  Boka anbefales derfor rett og slett for dem som "er blitt gamle, men også for dem som er yngre og erkjenner at de selv skal bli gamle en gang." :-)

Kilde: Leseeksemplar - Forlag: Kagge - Utgitt: 2015 - Sider: 154 - Utfordring: GoodReads/Norske forfattere


En flott, gammel dame jeg traff på det flytende markedet utenfor Bangkok


4 kommentarer:

  1. Med bare litt over et år igjen til jeg fyller femti så Må jeg innse at det går den veien med meg også som med alle andre, vi blir jo gammel om vi får fortsette å leve. Jeg har bestemt meg for at jeg skal bli 99 bare på pur f.... :-) Veldig fin omtale av en fin bok om det å bli gammel. Ha en fin søndagskveld, Marianne:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Beathe, og god uke til deg! Du vet, alternativet til gammel er ikke å foretrekke :)

      Slett
  2. Jeg er helt enig med det Beathe sier her, bare jeg har tenkt å bli 100 :) Kom fra besøk hos min gamle farmor på 95 i dag og kan med hånden på hjertet si at det ikke alltid er lett å bli gammel. Når både kroppen og hodet gir slipp, mens bevisstheten på hva som skjer fremdeles er skjerpet, da er det ikke enkelt. Høres ut som dette er en fin bok, uten de traurige tankene jeg sliter med nett no.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe...jeg har også sagt til ungene at jeg skal plage dem i minst 50 år til :) Situasjonen med din gamle farmor er vanskelig, det kan jeg forstå. Ørjasæters bok var realistisk optimistisk. Faktisk ganske fin, om ikke akkurat en litterær høydare. Bøker som får meg til å tenke liker jeg, og det gjorde denne. Det gode er at man ikke vet hvordan det går - før etterhvert. Ennå en trøst for oss midt-på-treet :)

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)