mandag 25. august 2014

"Frihetens Øyeblikk" av Jens Bjørneboe

Jeg har lest første bind i trilogien Bestialitetens Historie av Bjørneboe. De andre to bøkene er Kruttårnet og Stillheten som ble utgitt i hhv. 1969 og 1973. Trilogien anses for å være Bjørneboe's hovedverk og fokuserer på problemstillingen: hvordan og hvorfor utfører menneskene slike grusomheter mot hverandre? Det tok Bjørneboe 25 år å fullføre trilogien. Den må ha tatt veldig på ham psykisk, for to år etter Stillheten ble utgitt så tok han sitt eget liv. Det var derfor med en stor dose skepsis jeg startet på Frihetens Øyeblikk og forventet meg tung, dyster og psykisk krevende leseopplevelse.

Stor var derfor overraskelsen da jeg fant historien både lettlest og særdeles interessant! Handlingen strekker seg langt i både tid og rom og dreier seg rundt en rettstjener i en alpeby som tar sitt eget omreisende liv opp til vurdering. Romanen har derfor ikke egentlig noen ytre handling, og blir fortalt i jeg-form. Det sies at jeg-personen har flere fellestrekk med Bjørneboe, både når det gjelder bakgrunn som fødested, hans opphold i Stockholm under 2.verdenskrig og som kunstmaler og forfatter som rotløst beveget seg i mellom-Europa og Italia.

I boka blir den menneskelige perversiteten og ondskapen beskrevet helt fra conquistadorenes tid med slakteorgier via heksebål og Moskva-prosessene til 1. og 2.verdenskrig med Hitlers masseutrydning av jødene. Rettstjeneren har sett det som sin oppgave å protokollføre alle disse hendelsene, og menneskene han beskriver blir utelukkende kalt "de små bjørnene" - mennesker som gjør det de blir bedt om å gjøre uten å reflektere noe mer over hva gjerningene betyr, verken hver for seg eller i sammenheng. Han mener denne typen mennesker mangler både sjel og dødsbevissthet.

Jens Bjørneboe
Bildekilde: forlagsliv.no
Tidsmessig så beveger boka seg på tre nivå. Det ene er nåtiden, hvor rettstjeneren beskriver sitt eget liv og egen jobb i rettssystemet i alpelandsbyen. Flere steder refererer han også fra den tiden han befant seg i "landet Kaos". Det tredje nivået er også interessant, for her beskriver "jeg" hvordan det er å skrive verket "Bestialitetens Historie". Her er paralellen til Bjørneboe's eget liv sterk, og jeg kan ikke helt fri meg fra at dette er en slags selvbiografi/-refleksjon hvor Bjørneboe's egne synspunkt skinner kraftig gjennom. Jeg fant vandringen mellom disse tre nivåene i boka noe diffus og uklar, og det var ikke alltid jeg hadde helt oversikten hvor jeg var. "Jeg" har utvilsomt en meget spesiell personlighet, hvor de faste holdepunktene og egne krav ser ut for å være a) å til enhver tid får nok vin å drikke - helst altfor mye, hele tiden og b) det foretrukne overnattingsstedet, uansett hvor han befinner seg på sin vandring i Europa, er på de lokale bordellene.

Joda, her er det litt å ta tak i, og jeg undrer meg på hvor mye Bjørneboe det er i "jeg" - eller motsatt... Selv om hele historien er en nedtegnelse av menneskets ondskap så blir den aldri spekulativ og rå. Bare tankevekkende og til tider noe ubehagelig, som dette utdraget der rettstjeneren beskriver tre malere fra Firenze som hver av dem ofte var tilstede når mennesker skulle halshogges eller henges.
"Allikevel skylder vi de vakreste strektegninger den guddommelige Pisanello... Ingen andre enn Pisanello har i så høy grad forstått å se bort fra alle avledende enkeltheter, og samle all oppmerksomhet omkring skjønnheten i de lange, svaie linjene i de opptrukne halsene, som på grunn av de løsnede nakkehvirvler lar seg strekke ut som gummistrenger, inntil nesten en halv meter. Nakkene er som vannliljer, som lange, myke plantestengler, med de underlig runde, oppblåste ansiktene som store, utsprungne blomster på toppen."

Anbefaler jeg denne? Ja, faktisk, men kanskje ikke til de sarteste av sjeler... For dette oppleves ikke som fiksjon. Egentlig. Historien fungerer som fakta i fiksjonsform, noe som gjorde leseopplevelsen sterk. Boka er ikke spekulativ, men det er noe med de detaljerte, nøkterne beskrivelsene som river godt i rota når jeg leser dem. De er distansert observerende i all sin makabre detaljrikhet... Jeg kan godt forstå hvordan dette bokprosjektet gikk inn på Bjørneboe... 


Kilde: Egen bok
Forlag: Gyldendal
Utgitt: Min samlede utgave - 1989
ISBN: 9788205300283
Språk: Norsk
Utfordring: GoodReads

tirsdag 19. august 2014

"Lyden av Asfalt" av Yngve Kveine

Lyden av Asfalt havnet i postkassen fra det nystartede Tigerforlaget her om dagen og forserte sporenstreks den meterhøye leselista for å havne helt på toppen. Hva som fikk meg til å prioritere denne blant alle høstens bøker er vanskelig å si, men etter jeg åpnet boka har jeg igrunnen sittet som klistret til sidene. Hvilken debut av Yngve Kveine! Jeg er ennå satt ut. Ikke bare på grunn av språket, men også av den rå og usminkede ærligheten og troverdigheten som stråler fra hver bokside. Og så jeg da, som trodde jeg var mettet på oppvekstromaner i uoverskuelig fremtid. Så feil kan man virkelig ta.

Historien ville nemlig ikke slippe taket. Den var sår, vakker og vemodig og fant veien rett inn i sjela mi. Vi møter hovedpersonen og en guttegjeng fra Oslo øst som vi følger fra de begynner på skolen på midten av 80-tallet og fram til 2012. For alt som kunne blitt, men aldri ble - og håpet som hele tiden levde, men som livet aldri helt innfridde var Jokke & Valentinerne som balsam for sjelen og olje på opprørt hav for guttegjengen som vokste opp på Linderud. Gjennom medgang og motgang og "jeg"s følelse av aldri å strekke til verken for skilte foreldre, dårlige lærere eller uoppnåelige jenter som ikke lot seg nedlegge var alltid tekstene til Jokke enten bekreftende, trøstende eller motiverende. Kvelden gutta møtte Jokke & Valentinerne ble ikke helt som alle andre kvelder i Penthousen (kjellerstua).

"Følelsen var overveldende. Sangene reiv oss med, og ikke siden Åge, trønderrockeren, hadde jeg kjent noe lignende. Orda som kom, tulla meg inn i en annen verden. Jokkes verden. En verden som var faen så mye kulere enn skrapet vi som oftest hørte på. Så gnaga andre strofer seg sakte inn i hodet.
en by som alle rømmer til
en kirkegård av drømmer
hvor ingen helt veit hva dem vil
eller hvordan dem skal få det til
Sangene omfavna oss som en mektig hånd der vi satt i kjellerstua. Svett uro fanga sjela mi. Så levende at handlinga flimra som en film foran øya. Kald ironi og usminka sannheter fråda ut av høyttalerne. Så tett, og så jævla mye mer spenstig enn Beatles og Stones. Jokke sang slik vi snakka. Han ga fingeren til smiskerne. Og tommelen opp til sånne som oss."

Len deg tilbake, les og nyt. Her er det bare å gi seg helt over. Så enkelt.


Kilde: Leseeksemplar
Forlag: Tigerforlaget
Utgis: 08.09.2014
Sideantall: 319
Språk: Norsk
Utfordring: Debutanter, Nye Norske, GoodReads


.

torsdag 14. august 2014

"Miniatyrmakeren" av Jessie Burton

Jeg har hatt en noe underlig leseopplevelse og den har debutanten Burton stått for. Etter å ha mottatt et leseeksemplar fra Pax forlag med følgende kommentar fra avisa Guardian: "Fabelaktig medrivende lesning" og andre praises fra utenlandske tidsskrift så var jeg klar for noe - uten å vite helt hva. Det vet jeg fremdeles ikke! Men la meg starte med innholdet først.

Historien er lagt til slutten av 1600-tallets finere strøk i Amsterdam. Nella er nettopp bortgiftet til handelsmannen Johannes Brandt i en heller hastig seanse og ankommer fra landsbygda for å starte sitt liv som gift kvinne. Istedenfor å fungere som kona til Johannes blir Nella introdusert til en husholdning som består av den kontrollerende Marin, Johannes' søster, den rappkjeftede tjenestepiken Cornelia og Johannes' assistent, den mørkhudede Otto fra Afrika. Johannes selv er sjeldent å se. Istedenfor et ekteskap får Nella et hushold der hun ikke har stort hun skulle ha sagt, og et vakkert miniatyr dukkehus å engasjere seg i istedenfor en ektemann. Ikke helt hva hun hadde sett for seg. Etterhvert avdekker Nella flere og flere sannheter om husholdet Brandt og deres relasjoner, og hemmeligheter kommer frem som helst ikke burde sett dagens lys. I sentrum av det hele står den unnvikende miniatyrmakeren - vedkommende som lager interiøret til dukkehuset som Nella har fått og som ingen har fått møte. Miniatyrmakeren ser ut for å vite hva som skjer og hva som kommer til å skje med familien Brandt og dens omgangskrets. Det er ikke småsaker..

Og der satt jeg da og leste, og leste, og klarte ikke å legge boka fra meg. Det er helt rett - Burton skriver både medrivende og med en helt egen mystikk og kraft, men det jeg imidlertid ikke forstår er - Hvorfor lar jeg meg egentlig fenge? Om man går inn på selve historien så føles den faktisk lite autentisk. Historien er lagt til slutten av 1600-tallets Amsterdam, men miljøbeskrivelsene er svake.
Jessie Burton
Bildekilde: pax.no
Noen få element blir trukket frem og belyst, som handelen med det øst indiske kompaniet, avrettelsesmetoder, noe om religionen's posisjon i samfunnet og holdningene til de svarte fra Afrika, så Burton har definitivt gjort sin research. Men er det nok? Miljøbeskrivelsene fungerer mer som en ramme enn et spennende bakteppe. Karakterene er mer tiltalende, de får gradvis kjøtt på beina og står etterhvert fram som flerdimensjonale med alle sine feil, mangler, evner og avdekkede hemmeligheter. Men til tross for dette - er de interessante? Det manglende forholdet mellom Nella og Johannes, handelsutfordringene, seksuelle legninger på tvers av det akseptable og uhørte mellommenneskelige forhold - alt dette er temmelig forutsigbart. Miniatyrmakeren er den som skaper dette udefinerbare "noe". For min del bærer vedkommende  mystikken alene. Dette er definitivt en historie med minimal undertekst. Men så ble jeg sittende der med nesa i boka likevel da og konkluderer med at det er språket som gjør boka. Språket og miniatyrmakerens rolle. Besnærende, irriterende, altfor enkel til tider, men likevel fortærende engasjerende. Jeg kjenner det er ei bok jeg faktisk misliker å like, men så likte jeg den likevel. På sitt vis. Tror jeg... Underlig.


Kilde: Fått som leseeksemplar fra forlaget
Forlag: Pax
Utgitt: 2014
Språk: Norsk
Sideantall: 350
ISBN: 9788253037110
Utfordringer. Debutanter, GoodReads


.

tirsdag 12. august 2014

"Hvit som Snø" av Jon Michelet

Halvt mossing som jeg er så burde jeg ikke ha latt halve livet gå forbi før jeg leste min første bok av Jon Michelet. Når det er sagt så har jeg ennå ikke lest noenting av en annen forfatter med sterk Moss-tilknytning, Ari Behn, så det burde kanskje ikke bety stort... Boka jeg valgte å lese er skrevet såpass langt tilbake som 1980 og er den tredje boka i Thygesen-serien.

Jeg kom nemlig tilfeldig over en omtale av Hvit som Snø skrevet av Terje Thorsen, publisert i Dagbladet 29. juli 2009, og jeg klarte ikke stå imot. Omtalen er nesten like god som boka, og for første gang skal jeg nøye meg med en link - en link til en omtale som jeg ønsket jeg hadde skrevet selv og som jeg ikke ønsker å utfordre. For et språk og for noen samtids- og karakterbeskrivelser!

Følg linken:

I 2009 kåret Dagbladet Norges beste kriminalroman gjennom tidene. Jon Michelets Hvit som snø er nummer tre.


Absolutt langt fra min siste Michelet roman!


.

onsdag 6. august 2014

LESEHJELPEN! E-bøker og lydbøker for de helt unge

Det er ikke bare for "oss voksne" at det skjer saker og ting på bokfronten. Jeg vil slå et slag for Stavanger-lokale Sandviks bokforlag som nå har opprettet en bokklubb for jenter 6-10 år - Twinsy. Jens Otto Skåra Hansen hos Sandviks kan fortelle at her får medlemmene gratis ebok/lydbok med tekstmarkør når de kjøper papirbøkene gjennom klubbpakkene. Tjenesten kalles LESEHJELPEREN og er et unikt hjelpemiddel for elever i småskolen.

Erfaringene sålangt etter de første bøkene ble publisert i februar i år er at tilbudet "treffer en nerve og fyller et behov for skikkelig kvalitetsbøker i denne aldersgruppen". Ifølge Skåra Hansen så prøver Sandviks med Twinsy-klubben å være alternativet til de mange andre bokklubbene for jenter som fokuserer mer på ekstrating og "stæsj" enn bøker.

Dette var noe min datter hadde kastet seg over hadde hun vært 10 år yngre! Jeg har ikke selv benyttet meg av tjenesten, men den burde absolutt sjekkes ut av dere med jenter i rett alder. Spennende!

 
.


.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...