Bokomtale - "Inferno" av Dan Brown

Utålmodig? Jeg? Absolutt! ...og forhåndsbestilte derfor Inferno på Amazon noen måneder tilbake. Siden Engler og Demoner (min absolutte Brown favoritt) ble utgitt så har jeg lest alt han har å by på sålangt, og jeg var derfor veldig spent på om Brown klarte å levere med den så definitivt over-hypede Inferno.  Markedsføringen av boka har det ihvertfall ikke vært noe å si på, og på våre norske nettbokhandlere kan man bl.a. lese følgende:

"I hjertet av Italia trekkes ikonografen Robert Langdon inn i en spennende verden som sentreres rundt et av historiens mest fascinerende, mørke og mystiske litterære mesterverk - Dantes Inferno. Langdon settes opp mot en skremmende motstander og slåss med koder og symboler som fører ham dypt inn i klassisk kunst, hemmelige korridorer og avansert vitenskap. Gjennom en heftig jakt hvor det er umulig å fastslå hvem han kan stole på, sliter Langdon med å finne svar - før det er for sent, og verden blir ugjenkallelig forandret. En unik cocktail av heseblesende underholdning og forrykende spenning."

Klassisk Dan Brown oppskrift - MEN,  det er her jeg begynner å lure... Har jeg ikke nettopp lest denne boka? Og brukt 1 uke på å gjøre nettopp dette? Jeg - som spiser pageturnere til kvelds og blipper med øynene tidlig på qvisten når siste side er fortært... Ærlig? Heseblesende underholdning og forrykende spenning? Jeg har virkelig måttet jobbe meg gjennom Inferno sammen med Robert Langdon denne gang. Og det er ikke pga uvilje. La det være sagt med en gang. Jeg er stor fan av Dan Brown. Dette var imidlertid ingen easy read til tross for at vår kjære ikonograf prøver å redde verden fra en dødelig virus ved å benytte alle sine kunnskaper om koder, symboler, kompetanse på Dante's Inferno og en vakker og ualminnelig ressurssterk og spesiell kvinne til hjelp. Hele historien er som vanlig et kappløp mot klokka, men det er her jeg faller av. For underveis i alt dette såkalte heseblesende tempoet så har Langdon tid til å ha historieundervisning? Hele tiden? Det var tider der jeg lurte på om jeg leste en spenningsroman eller en reiseskildring. Langdon kan nemlig ikke gå forbi et eneste spir, maleri, ikon eller fontene uten at man får side opp og side ned med den historiske bakgrunnen til alle disse elementene og hva Langdon tenker (!?) når han ser disse. Hadde alt dette vært relevant for fremdriften av plottet så hadde det vært vel og greit, men det har det langt fra ikke - og opplevdes derfor oftere og oftere som irrelevant  og irriterende fyll.

Dan Brown
Bildekilde: vg.no

Var plottet i seg selv spennende - all historikk satt til side? Definitivt! Dette var et mye mer troverdig scenario enn det man kan finne i flere av Dan Brown's foregående bøker. Verden som vi kjenner den er på grensen til overbefolkning, og en gjeng transhumanister med en velrenommert biokjemiker i spissen har bestemt seg for at noe må gjøres med saken før menneskeheten går under. Det store spørsmålet er imidlertid - Kan man forsvare å drepe noen for å redde menneskeheten som rase? Tygg litt på den tanken der! Det er nemlig nettopp det Langdon og WHO må gjøre underveis, og dette gjorde at 100 sider fra slutt så fikk historien en riktig så interessant vri, det skal Brown ha. Det ER nemlig et interessant plott! Det er bare så synd at istedenfor å ha jevn framdrift i spenning og en interessant karakteroppbygging så blir det potensielt veldig bra underlaget gang på gang parkert av spenningsdrepende og detaljerte historiske data. Vi vet at Brown gjør grundig research, men trenger han hele tiden å fortelle oss alt han vet? Det er som han blir betalt pr. side... Dersom historien hadde blitt trimmet 100 sider og spenningskurvene (ja de finnes faktisk innimellom der) blitt strammet inn, så kunne dette blitt en virkelig bra bok. Denne gang ble jeg imidlertid skuffet. Ikke fordi boka var dårlig, men jeg hadde forventet meg så veldig mye mer. Istedenfor å sitte med bakoversveis etter nesten å ha blitt feid av banen så sitter jeg heller og føler på at jeg igrunnen egentlig har lest en kombinert reisehåndbok fra Firenze, Venezia og Istanbul... Og det er synd!

(...og - så glemte jeg nesten 1000-kroners spørsmålet - for dem som leser boka: Hvorfor i himmelens navn legger Zobrist (den eksentriske og ustyrtelig rike "biokjemikeren") ut en rekke hint over hele, halve Italia og bruker deler av Dante's Inferno som en guide til å hjelpe Langdon og Sienna med å ødelegge sin egen masterplan? Anyone?)


Kilde: Egen e-bok
Forlag: Doubleday; First Edition edition
Utgitt: 14.mai 2013
Sideantall papirbok: 480
Språk: Engelsk
ISBN:  978-0385537858
Utfordring: GoodReads

Ikke beste sikten på sykkeltur igår :-)

.

Endelig !!!

.

Bokomtale - "Dypet" av Tom Kristensen

Sykling + Lydbok-krim = Suksess! Jeg er kommet til fjerde lydboka av Tom Kristensen, og den nytes faktisk fra sykkelsetet! Jeg var noe i tvil om dette kunne bli en høydare, men jammen går det riktig så bra. Bortsett fra i kraftige nedoverbakker, der vindsuset overdøver den behagelige innleserstemmen til Ivar Nergaard, men det er en annen historie... Kombinasjonen trim og lesing har jeg ikke prøvd før, men den må sies å være en uforbeholden suksess. Nuvel - til boka.

Dypet er lagt til kjente farvann og miljø for meg. Som født og oppvokst i Stavanger med oljevirksomheten tredd nedover ørene fra barnsben av både i nær familie og vennekrets så ble historien ikke bare en veldig bra thriller, men også en vandring i gamle, kjente gater, brune pub'er og på oljeplattformer i Nordsjøen. Dette var en uhyre dramatisk historie der Norges oljebarndom og de første nordsjødykkernes utfordringer, krav og umenneskelige forhold er hovedingrediensene. Historien er todelt, og den starter allerede vinteren 1981. Været i Nordsjøen er som vanlig ufyselig, men jobben må gå sin gang og to dykkere blir sendt ned på under 80 meter for å kutte noen vaiere mellom en borerigg og brønnhodet. Tidlig på 80-tallet var det ikke enighet om hvor sikkert det var for dykkerne på dette dypet, men jobben måtte gjøres og Tord Stensen går ned i dykkerklokka med bellboy'en sin. Noe går imidlertid veldig galt, Tord overlever såvidt etter umbilikalen hans blir kuttet, mens bellboy'en inni dykkerklokka dør på uforklarlig vis. Samtidig får olje- og energiministeren i Oslo et trusselbrev som sier at en borerigg vil bli senket om ikke utbyggingen av Troll-feltet stanses. Like etter går boreriggen Canton Driller ned, samme borerigg som Tord hadde det skjebnesvangre dykket på noen dager tidligere. Er dette virkelig en ulykke? Eller blir boreriggen utsatt for sabotasje?

30 år senere blir Tord Stensen's sønn Jonas oppsøkt av en eldre kar som viser seg å være hans fars venn og dykkerkollega fra 70- og 80-tallet. Jonas har ikke sett sin far etter 1982, og både Jonas og hans mor har i alle disse årene lurt på hvor han ble av. Dagen etter dør den eldre karen. Jonas begynner derfor å grave litt i farens fortid, men så begynner plutselig ting å skje som involverer krefter Jonas ikke var klar over eksisterte. Steg for steg kommer Jonas nærmere sannheten, og den er skremmende....

Tom Kristensen

Dette var igjen en veldig god og grundig krim fra Tom Kristensen, og Ivar Nergaard gjør som vanlig en super innleserjobb! Plottet er veldig troverdig, og ikke minst veldig aktuelt sett i lys av at nordsjødykkerne faktisk har gått til sak mot den norske stat, men ennå ikke har fått den oppreisning som de mener de har krav på. Siste nyhet i saken som jeg kjenner til er at pionérdykkerne fra Nordsjøen har fått sin sak opp for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg og avventer saksgangen der. Påstanden er at den norske stat drev eksperimentell medisinsk forskning på nordsjødykkerne i oljeboringens spede barndom her til lands. En alvorlig sak som fremdeles pårører flere eldre nordsjødykkere jeg kjenner personlig. Hendelser som underbygger denne saken blir direkte tatt opp i boka til Kristensen. Dypet baserer seg selvfølgelig på en fiktiv hendelse, men kunne kanskje likevel være sann? Det er vanskelig å vite hva som egentlig skjedde bak lukkede dører i perioden da Norge tok sine første steg som oljenasjon. Kristensen beskriver et kynisk, storpolitisk maktspill og hvordan dette gjorde utslag på de menneskene som faktisk ofret liv og helse for å få opp det sorte gullet. Boka var littegranne langtekkelig midtveis, men man må virkelig kjenne detaljene og bakgrunnen for å forstå de videre hendelsene i historien. At boka er to-delt tidsmessig gjør imidlertid boka ytterligere troverdig. Kristensen har gjort grundig research forut for boka, og jeg må si den var både spennende, høyaktuell og ikke minst satte den lyset på den norske stat. Kunne Norge virkelig ha utvist slik kynisme da vi startet oljeboringen på store dyp? Hvor ofte kan de norske myndighetene ha lukket øynene og sett en annen vei da sikkerheten til pionérdykkerne ble vurdert? Igjen en sterk og tankevekkende thriller fra Kristensen! Kan anbefales!


Kilde: Egen lydbok
Produsert av: Lydbokforlaget
Utgitt: 2010
Spilletid: 08:38:52 
ISBN lydfil: 9788242141354
Forlag papirbok: Aschehoug
ISBN papirbok: 9788203198434
Antall sider: 380
Språk: Norsk
Utfordring: GoodReads

Nå vil vi ha varmere vær på vestlandet! - Perth, Australia

Bokomtale - 1001 boka "Stormfulle høyder" av Emily Brontë

Bildekilde cover:
kasiopeiiasbok.wordpress.com

Denne klassikeren har jeg lest mye om, men ikke lest før nå. Boka ble gitt ut i 1847 og var den eneste boka Emily Brontë noen gang skrev. Jeg har lenge lurt på hvorfor, helt til jeg omsider googlet denne Brontë-søsteren og fant at hun døde av tuberkulose året etter bokutgivelsen - i 1848. Stormfulle høyder kalles et godt eksempel på gotisk litteratur - som tilhører romantikken - og den bekrefter enda en gang at jeg ikke er så veldig begeistret for sjangeren selv om boka er godt skrevet. Jeg klarer likevel ikke holde meg helt borte fra den gotiske litteraturen. Merkelig! Kan jeg være en skap-romantiker uten å vite det selv tro?

Dramaet i Stormfulle Høyder fortelles i all hovedsak som et tilbakeblikk fra den eldre hushjelpen Nelly Dean som tidligere jobbet på godset Wuthering Heights. Huset Thrushcross Grange tilhørende dette godset - og hvor Nelly nå arbeider - blir utleid til en ny leietaker, og han blir interessert i både huset og godset som det hører inn under etter å ha møtt den svært mutte og lite meddelsomme godseieren Heathcliff og de andre nåværende mørksinnede og merkelige beboerne på Wuthering Heights. Hva hushjelpen kan fortelle er en virkelig kompleks kjærlighetshistorie som i all hovedsak fokuserer på forholdet mellom Heathcliff og Catherine Earnshaw. Heathcliff er foreldreløs og blir som liten gutt brakt til Wuthering Heights av godsets eier Mr. Earnshaw. Mr. Earnshaw har to egne barn, Catherine og Hindley. Heathcliff blir raskt favorisert over Mr. Earnshaw's egen sønn Hindley, og en bitter rivalisering utvikler seg mellom disse to guttene, og den forsterker seg bare ytterligere etter Mr. Earnshaw's død. Samtidig blir Catherine og Heathcliff forelsket, og det er deres kjærlighetsforhold som dominerer boka. Her finner man imidlertid ikke den typiske "den vakre kjærligheten overvinner alt" varianten. Historien er derimot mørk og forskrudd og dreier seg rundt de ikke fullt så romantiske karaktertrekkene besettelse, grådighet og lyst.

Emily Bronte
Bildekilde: awsomepeople.com.ua

Det som er noe merkelig med hele historien er at det faktisk ikke finnes en definert helt eller heltinne her. Både Heathcliff og Catherine har begge tiltalende, men også vært lite tiltrekkende karaktertrekk. Jeg både liker dem og avskyr dem på samme tid. Det er en direkte usunn, altoppslukende og flammende kjærlighet mellom dem og den blir så til de grader mørk og forskrudd at den fortærer dem begge. I utgangspunktet skulle man tro at en slik kjærlighet måtte være det ultimate å finne, men når man ser hva denne kjærligheten fører til - galskap, mord, fangenskap og ikke minst ekstrem hevn så blir til og med deres kjærlighetserklæringer til hverandre makabre. Likevel kan jeg ikke fri meg fra det faktum at Heathcliff, som står i sentrum for det meste og groteske, er den mest spennende karakteren jeg har lest om på lenge. Hvordan kan et menneske som er istand til å elske så høyt være så til de grader ondskapsfull?

Dette var ei spennende bok, og til tross for at jeg i utgangspunktet ikke er spesielt glad i romantikken og dens gotiske litteratur så må jeg si at jeg denne gang ble mer enn fascinert over persongalleriet. Her var det lite dydighet å spore og Catherine er vel så langt fra en tafatt veggpryd som man kan komme, selv om også hun blir styrt av og er fokusert på den store kjærligheten. Er du glad i happy endings så er ikke dette boka for deg, og kanskje derfor tiltalte den meg. Her er det de mørke følelsene, egoismen og sjalusien som råder. Det er virkelig synd at Emily Brontë kun fikk skrevet ei bok. Den kan imidlertid sterkt anbefales! (Og utgaven min - en rød, skinninnbundet variant med gullskrift er et nydelig verk å ha i hylla!)


Kilde: Egen bok
Forlag: Frogner Trykkerier
Utgitt: Ukjent
Sideantall: 279
Språk: Norsk
ISBN: Ukjent
Utfordring: 1001-bøker, GoodReads

Nå ser jeg virkelig fram til sommerblomstene :o)

.

Bokomtale - "Pygmalion" av George Bernard Shaw

Pygmalion er opprinnelig en legende fra Kypros - en legende som handler om en gullsmed som ble forelsket i en statue han selv laget av elfenben. Statuen kom til liv ved hjelp av Venus, en romersk gudinne, og gullsmeden ble deretter gift med henne. Slik går det imidlertid ikke i det kjente skuespillet Pygmalion av Shaw, sannsynligvis bedre kjent som My Fair Lady, hvor en kvinnefiendtlig og snobbete fonetikk professor samtykker i et veddemål om at han kan ta en blomsterpike fra den engelske slummen og gjøre henne fullstendig presentabel for sosieteten. (PS! My Fair Lady og Pygmalion har samme basishistorie, men er f.eks. forskjellige mht avslutning, sjanger og litt på karaktersiden.)

Jeg har sett skuespillet i flere forskjellige oppsetninger, men dette er faktisk første gangen jeg leser boka. Jeg husker jeg i utgangspunktet trodde skuespillet var bygget rundt temaet "rik mann møter fattig pike og blir forelsket". Hvor feil kunne jeg ta. Dette er nemlig en historie både om karakterstyrke, individualitet, feminisme og evigvarende vennskap. Det er samtidig en effektiv skildring av de firkantede sosiale barrierene og klasseskillene i det britiske samfunnet og ikke minst hvor stor betydning språket har i et slikt segregert miljø.

Karakterene i dette skuespillet er virkelig noe for seg. Eliza - blomsterpiken - har et fryktelig gutturalt språk som tyder på lite og ingen skolering, hun er kledd i filler og befinner seg på bunnen av rangstigen. Likevel har hun en indre styrke og integritet de fleste sosietetsdamene kan skyte en hvit pil etter. Fonetikk professoren Higgins er en arrogant og kynisk mann som ser på Eliza kun som et eksperiment. Han er full av nådeløse meninger på de aller fleste områder og klarer å bagatellisere alle dem han finner uverdige for hans intellektuelle oppmerksomhet. Han ser på verden som sitt eget private laboratorium, og mennesker under hans rang har ikke mer verdi for ham enn som prøvekaniner. Dette gjør ham til en særdeles interessant og morsom karakter - spesielt når han i eksperimentet sitt prøver å tøyle den forbausende sterke personligheten til Eliza . Den respektable og anstendige oberst Pickering - som er villig til å bære kostnadene med å undervise Eliza - brukes på en genial måte som motvekt til den ufølsomme Higgins og gjør dette trekløveret til en herlig mix av et persongalleri. I tillegg kommer Eliza's far, husholdersken til Higgins og Eliza's kjæreste som også spiller mindre roller.

Det å lese skuespill er ikke det jeg syns er det enkleste, eller mest interessante, men Pygmalion er virkelig noe for seg. Den må imidlertid leses på engelsk for å få med detaljene i språk og språkutviklingen til Eliza. Dette er en must read dersom du liker klassikere!

KLIKK PÅ BILDET...

...og du får link til hele filmen på youtube :o)

Kilde: Egen bok
Forlag: Penguin
Utgitt: 2004
Språk: Engelsk
ISBN: 9780141439501
Sideantall: 122
Utfordring: GoodReads

.